Arbeidstilsynet «føres bak lyset» og varselsaker treneres

Mye tyder på at Arbeidstilsynet er «ført bak lyset» og at Norges Motorsportforbund (NMF) fortsetter tidligere praksis med å trenere varselsaker. Det arbeides ikke med de reelle utfordringene. Verdidebatten som mange av oss venter på, kommer ikke. Åpenhet unngås med taushet. «Kameraderiet» mellom sentrale tillitsvalgte og administrativ ledelse er forsterket med nye «medlemmer». Omdømme til våre idretter svekkes og vårt forbund mister ytterligere troverdighet.

Arbeidstilsynet påla nylig Norges Motorsportbundet å utarbeide rutiner for konflikthåndtering for å forhindre uheldige helsebelastninger. Rutinene må være ferdig til 20. september.

Det var like før ekstraordinært forbundsting at Arbeidstilsynet varslet tilsynsbesøk. Arbeidstilsynet ønsket å se nærmere på forbundets arbeidsmiljø og undersøke hvordan det ble arbeidet med forebygging og håndtering av konflikter, herunder rutiner for varsling. Tilsynet skulle finne sted i Drammen den 24. mai. Generalsekretær, verneombud og tillitsvalgt var innkalt. I tillegg anmodet Arbeidstilsynet styrelederen (presidenten) å delta i møtet.

Jeg så fram til møtet med Arbeidstilsynet – de var bare 1,5 til 2 år for sent ute. Forbundsstyret vedtok omfattende tiltak våren 2018. Sykefraværet var «normalisert» høsten 2018. Det var også inngått forsoning med de fornærmende i de gamle varselsakene, og disiplinære reaksjoner var gjennomført. Alt lå til rette for et godt arbeidsmiljø og ny generalsekretær kunne tiltre januar 2019. Dessverre var tilsynsmøtet et par uker etter det ekstraordinært forbundstinget og jeg hadde ikke lenger presidentvervet. Likevel, ettersom jeg var tidligere president, har jeg kontaktet Arbeidstilsynet for å høre om det er noe jeg kan bistå med.

Arbeidstilsynet har fått opplyst at hovedproblemet til konfliktfullt arbeidsmiljø hadde årsak i forholdet mellom styret og administrasjonen, og at dette nå var løst etter valg av nytt styre på ekstraordinært forbundsting 5. mai. Tilsynet hadde også fått forelagt en arbeidsmiløundersøkelse som tidligere er vist ikke tilfredsstiller grunnleggende kvalitetskrav. Jeg burde ikke bli overrasket, men må innrømme at det gjør inntrykk å bli kjent med at forbundets ledelse mot bedre viten, våger å føre et offentlig tilsynsorgan «bak lyset». Jeg kan forstå at et ekstraordinært ting lar seg påvirke til «å tro», men jeg er overrasket over Arbeidstilsynet faktisk lar seg «føre bak lyset» av så usannsynlige påstander.

Under ekstraordinært forbundsting ble det valgt kun tre nye styremedlemmer. De øvrige 8 styremedlemmene er fortsatt i sine samme styreverv som tidligere. I følge mine notater hadde jeg kun besøkt forbundskontoret én gang i løpet av 2018. Det var under et felles seminar mellom forbundsstyret og administrasjonen i oktober i fjor. Heller ikke mine to styrekollega som gikk ut av forbundsstyret, har hatt hyppige besøk til Drammen. Derimot var det flere av de øvrige styremedlemmene som hyppig har besøkt forbundskontoret.

Det er 12 medarbeidere i administrasjonen. Det øverste arbeidsgiveransvaret ligger hos forbundstyret, og som alle burde vite, er det generalsekretæren som har det daglige og utøvende arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Herunder ansettelser, kompetanseutvikling, arbeidsledelse og oppsigelser, m.m. (jmf. NMF’s lov og stillingsbeskrivelse fra tingdokumentet 2017). Det er forbundsstyrets ansvar å kontrollere at generalsekretæren i varetar et godt arbeidsmiljø innenfor planer og budsjetter. Det bør derfor være innlysende at forbundsstyrets sammensetning ikke er hovedårsaken hvis det fortsatt er et krevende arbeidsmiljø i forbundets administrasjon.

Forbundet styres gjennom flertallsvedtak i forbundsstyret bestående av 11 styremedlemmer. Det ble tilsatt en ny generalsekretær 02.01.2019. I hele kalenderåret 2018 var det en konstituert generalsekretær, etter at tidligere generalsekretær etter mange år frarådde sin stilling. Det har altså vært tre generalsekretærer som har vært ansvarlig for daglig arbeidsmiljø de siste to årene, og rundt 50 prosent av de ansatte er sluttet og nye er tilsatt. Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført i årsskiftet 2017/2018, og er derfor foreldet og er helt urelevant for dagens situasjon. Da bør de aller fleste forstå, også Arbeidstilsynet, at forbundet ikke løser utfordringer i arbeidsmiljøet i administrasjonen med å få inn kun tre nye styremedlemmer.

Styreprotokoller kan dokumentere krevende arbeidsmiljø helt tilbake til 2009. Hovedproblemet i Norge Motorsportsportforbund er at medlemmenes behov og interesser er blitt oversett de siste 10-12 årene. Medlemstilfredsheten ble målt første gang i september 2017. Målingen viste skremmende lave resultater. Når en organisasjon har så lav medlemstilfredshet har det normalt kun en årsak – mangelfull ledelse. Både strategisk ledelse på forbundsstyrenivå, og operativ ledelse på administrativt nivå. Årelang misnøye blant medlemmene (kundene) har sammenheng med utvikling av et godt arbeidsmiljø. Å levere en god jobb under mangelfull ledelse er krevende for en hver medarbeider, og det blir dessverre slik at det er medarbeiderne som opplever misnøyen fra «kundene» først.

Mangelfull ledelse kommer også til uttrykk i revisorrapporter som påpeker mangelfull økonomisk kompetanse og styring helt fra 2013. Opplevelse av manglende faglig kompetanse og kontroll skaper ofte engstelse og kan medføre betydelige psykiske helsebelastninger hos ansatte. Den psykiske belastningen blir ytterligere forsterket når kritikkverdige forhold forsøkes å holdes skjult.

Mangelfull ledelse har også sammenheng med kritikkverdig og mangelfull oppfølging av varslingssaker. Langvarige konflikter med medlemmene gir også negativ påvirkning på arbeidsmiljøet. Behandling av «cold cases» i 2018 viste at alle varselsaker mot ledende tillitsvalgte og ansatte var blitt «feid under teppet» de siste 8-10 årene. Første gang korrektiv ledelse over for ledende ansatte kan dokumenters var høsten 2018.

I slutten av mai i år ble det meldt inn en helt ny varslingssak i tråd med NMF’s varslingsrutiner. Denne gang mot en sentral tillitsvalgt. Den tillitsvalgte er anklaget for bruk av alkohol og uakseptabel oppførsel på et arrangement hvor det også var mindreårige utøvere til stede. Varselsaken ble nylig avvist av administrasjonen, med begrunnelsen av at arrangementet ikke var i regi (approbert) av NMF. Saken ble derfor oversendt til vedkommendes idrettsklubb. Dette føyer seg inn i rekken av mangelfull håndtering av varselsaker i forbundet de siste 8-10 årene. Riktignok har NMF hjemmel i NIF’s lov § 11-13 til å pålegge et underordnet ledd å behandle saken. Dette er klanderverdig fordi NMF er vel vitende om at her foreligger sannsynligvis interessekonflikter ved at den tillitsvalgte også driver kommersiell virksomhet. NMF er også vel vitende om at vedkommendes idrettsklubb mest sannsynlig ikke har kapasitet eller kompetanse til å påtale saken over NIF’s domsutvalg. På denne måten vil saken bli trenert, «feid under teppet» og «tiet-ihjel» som mange andre tidligere varselsaker. Dette er ansvarsfraskrivelse og et godt eksempel på hvordan manglende rettssikkerhet i idretten utnyttes av «kameraderiet».

Både tilsynssaken med Arbeidstilsynet og denne siste varselsaken viser at NMF forsetter i samme spor som tidligere. Skal NMF bygge opp et troverdig omdømme og lykkes med å utvikle våre idretter, må NMF gå gjennom en selvransakelse og gjennomføre en grundig prosess for å implementere en ledelseskultur basert på idrettens verdier.

Joda – rutinene kan forbedres og pålegget fra Arbeidstilsynet om å utarbeide rutiner for konflikthåndtering vil være nyttig. Både NMF’s personalhåndbok og etiske retningslinjer kan forbedres. NMF kan også støtte seg på retningslinjer utarbeidet av Norges Idrettsforbund. Forbundsstyrets har også en styreinstruks med et egen kapitel om «konfliktløsning». Nye rutiner i seg selv vil ikke bedre situasjonen. Det viktigste er at forbundet har en kompetent og ansvarsfull ledelse med en etisk og verdibasert ledelsesplattform.

Forøvrig er det nylig bekreftet at sykefraværet på ny er sterkt økende og minst to medarbeidere har sagt om sine stillinger. Det er trolig behov for at Arbeidstilsynet gjør et nytt besøk i Drammen og se nærmere på årsakene til økende sykefravær og varselsaker.