Gir vi fortsatt blaffen i idrettsdemokratiet?

Kun 26 prosent av medlemmenes stemmerett var representert på forbundstinget til NMF. Medlemmenes interesser og idrettsdemokrati blir neglisjert. «Kameraderiet» styrer og ukulturen er tilbake. Dette svekker våre idretters omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Tilrettelegging med ny teknologi kan gi «grasrota» makten tilbake, men er det noen som gidder?

Forbundsstyret sitter «musestille»
Etter ekstraordinært forbundsting i mai i år, ble det nye forbundsstyret oppfordret til å invitere medlemmene til en verdidebatt. Den verdidebatten kommer nok ikke! Det nye forbundsstyret og administrative ledelse gir absolutt blaffen i våre idrettsverdier og idrettsdemokrati. Det er heller ingen tegn til at det vil bli gjennomført noen analyse av medlemstilfredsheten i år. Det antas at det nye forbundsstyret er bekymret for resultatet. Medlemstilfredsheten har ligget på et lavmål de siste 10 årene, og det er grunn til å tro at den i år er lavere enn noen sinne. Det nye forbundsstyret sitter «musestille» og strategien virker. De «sniker» personer fra sitt «nettverk» inn i posisjoner som er forbeholdt tillitsvalgte! Posisjoner som skulle vært valgt av idrettsdemokratiet. Ingen av våre medlemmer reagerer! Er det på grunn av avmakt, eller frykt for å havne i unåde?

«A-laget» styrer fortsatt
Det har vært en utbredt oppfatning at Norges Motorsportforbund styres av den administrative ledelsen i Drammen. Undersøkelse av arbeidsmiljøet i administrasjonen i 2017/2018 ble det avdekket en splittende lederstil, hvor ledelsen tilhørte «A-laget» og øvrige ansatte tilhørte «B-laget». Under ekstraordinært ting i mai i år ble det også avdekket et «Messenger-gruppe» med «gamle venner» bestående av nåværende og tidligere tillitsvalgte og ansatte. Dette «kameraderiet» styrte hele valgprosessen. I dette «kameraderiet» finner vi personer som har vært innblandet i varselsaker, har brutt taushetsplikten og etisk reglement, har opptrådd illojalt, og lekket personopplysninger til media. Selv tidligere generalsekretær fant tilbake til «sirkus-manesjen». Denne gangen som representant for klubben ActionSport Setesdalen, for å gi støtte til den nye presidenten. Samme person som ledet avtaleforhandlingene om betingelsene for den tidligere generalsekretærens fratredelse i 2018. En avtale som ble klart bedre enn han hadde krav på i følge bestemmelsene i ansettelseskontrakten. ActionSport Setesdalen er tett knyttet til Stiftelsen Setesdalen Folkehøgskole. En viktig skole for norsk motorsport, som NMF var med å stifte i 2010, og som NMF har vedtektsfestet rett til å velge styremedlemmer til. Her finner man det tidligere «A-laget» godt representert i styret, sammen med andre tidligere tillitsvalgte fra «kameraderinettverket» til det nye forbundsstyret. Er dette bare tilfeldigheter?

Gir blaffen i NMF’s lov
I protokollen fra seksjonsstyremøtet til båtsport, 21. mai i år, kan vi lese at NMF’s tre internasjonale UIM representanter og forbundsadvokaten skal å reise til Qingdao i Kina, den 20. oktober. Da avholdes generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet, UIM. Det er ikke angitt hvem som er tildelt «voting delegate», og det må da antas at de da velger selv hvem som skal ha stemmeretten? Denne delegeringen av representasjon og stemmerett er ikke i samsvar med vår idrettsdemokratiske modell.

Normalt er det presidentene i «medlemslandene» som er «voting delegate» i generalforsamlingene i de internasjonale idrettsforbundene, men i NMF har tradisjonen vært at «voting delegate» er blitt delegert til seksjonsstyrelederne. Det er likevel kun forbundsstyret som kan delegere myndighet og stemmerett til å representere NMF i internasjonale organer. Dette framkommer av NMF’s lov §21-7:

«Forbundsstyret kan oppnevne representanter til internasjonale møter og kongresser og foreslå aktuelle kandidater til internasjonale særforbunds styre og underliggende komiteer…».

Internasjonal representasjon uten forbundsstyret
Generalforsamlingen i UIM er det øverste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. I år skal det også velges president og tre styremedlemmer, m.fl. Dette er nå overlatt til forbundsadvokaten og de norske UIM-komitémedlemmene som selv er en del av UIM-organisasjonen. «Kameraderiet lenge leve!»

I det norske idrettsdemokratiet er det en selvfølge at det er en demokratisk valgt idrettspolitisk representant som skal representere det norske særforbund internasjonalt. Normalt er dette presidenten i den norske særidrettsforbundet. Også UIM forventer at presidenten av NMF er til stede. Internasjonale generalforsamlinger er ikke et fora for administrasjonen eller andre internasjonale komitémedlemmer. De norske komitémedlemmene ble trolig foreslått som kandidater av daværende forbundsstyret, trolig tilbake før 2015. UIM valgte NMF’s norske kandidater ut fra deres faglige kvalifikasjon om idretten. Det er liten tvil om at deres kunnskap og innsats i UIM-komitéene er blitt verdsatt gjennom årene, også i Norge. Det er ikke poenget – poenget er at de er ikke valgt til å representere NMF i det høyeste beslutningsorgan i internasjonal båtsport. Det er heller ikke forbundsadvokaten. I følge vedtektene i UIM kan «the voting delegate» ta med seg en «rådgiver». Forbundsadvokaten kan få tildelt en slik rådgiverrolle, men uten stemmerett.

Det er forståelig at det er kostbart med en lang reise helt til Kina, men samtidig er det ubegripelig at NMF ikke er representert med en av NMF’s øverste tillitsvalgte i generalforsamlingen i det internasjonale båtsportforbundet. Hvor er NMF’s president? Eller hvor er seksjonsstyrelederen, eller visepresident båtsport? Det ser ikke ut for at noen av de demokratisk valgte medlemmene i forbundsstyret vil være til stede for å representere NMF og norsk idrett. Samt bruke vår norske stemmerett til å velge hvem som skal styre det internasjonale båtsportforbundet.

Ikke i samsvar med langtidsplan og tingvedtak
Ikke nok med at forbundsstyret utøver ledelse som ikke samsvarer med NMF’s lov, men det er heller ikke i samsvar med intensjonen i vedtak i ekstraordinært forbundssting i 2018. Her står det tydelig i langtidsplanen (Idrettspolitisk dokument/IPD) punkt 13.2:

«En aktiv deltakelse i idrettsdemokratiet internasjonalt sikrer oss medinnflytelse. I internasjonale forbund har vårt forbund blitt lagt merke til for arbeidet rundt åpent demokrati og fått anerkjennelse for tilrettelegging for kvinneidrett. Disse temaene bør styrkes fremover, også gjennom samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner».

Dette kan vel ikke misforståes?

Mangelfull forberedelse og kunnskap
Jeg har kun erfaring fra de to siste generalforsamlingene i UIM. Her har det vært mangel på både forberedelser og kunnskap. Særlig fra den siste generalforsamlingen som ble avholdt i Libanon i fjor. Flere nasjonale forbund hadde merket seg økonomisakene som skulle behandles, herunder Treasurer-rapporten (revisors beretning). Revisor påpekte at det var inntektsført ikke-fakturerte inntekter på hele EUR 200.000 (ca. 2 millioner kroner) uten at inntekten var tilfredsstillende dokumentert. Det var heller ikke blitt vedtatt noe budsjett for fjoråret, slik vedtektene i UIM forutsetter. Et par av de nasjonale forbundene ønsket samarbeid med NMF for å ta opp disse sakene, slik at de ble belyst for hele generalforsamlingen og «medlemslandene». Det fikk man ikke til, fordi NMF’s «voting delegate» og vår «administrative rådgiver» var ikke forberedt. På tross av mange påminnelser hadde generalsekretæren og hans administrative ledelse «glemt» å distribuere sakspapirene fra UIM til behandling i forbundsstyret. Det samme skjedde i 2017, og det samme ser ut til å være tilfelle foran årets generalforsamling i UIM. Dette overrasker ikke!

Ukulturen som svekket internasjonalt omdømme er tilbake
Etter en hendelse i 2013 har NMF hatt et svekket omdømme hos det internasjonale båtsportforbundet. Den gang brøt også NMF idrettsdemokratiets regler og «kastet» en tillitsvalgt på en svært uakseptabel måte. UIM’s president uttalte til meg personlig at hendelsen var «embarrassing for the entire UIM organization, totally unfair to the elected representative, and well below the standard for democratic processes which the Norwegian society is recognized for». I 2018 fikk daværende forbundsstyre tatt et oppgjør med den gamle ukulturen og behandlet 20 tidligere varselsaker helt tilbake til 2010, og klarte å skape forsoning med alle de fornærmede. Nå er ukulturen tilbake! Det meldes om at den nye generalsekretæren, i likhet med den forrige, lar være å behandle varselsaker som rettes mot tillitsvalgte og ansatte som er medlemmer av «nettverket» deres. Heller ikke den nye presidenten og forbundsstyret behandler varsel som rettes mot den nye generalsekretæren. Dette er samtidig med at forbundsstyret har revidert egen styreinstruks med bestemmelser om hvordan skal konflikter skal løses. Hva skal man si…?

Lav medlemsdeltakelse gir fritt fram for «kameraderi» og «innavl»
Medlemmenes deltakelse på forbundsting og seksjonsårsmøter er urovekkende lav! Dette viser protokollene fra siste forbundsting og seksjonsårsmøter. Et interessant «fenomen» er at det aldri oppgis hvor mange stemmeberettigede delegater som finnes i NMF. Da kunne det vært mulig å få vurdert hvor god deltagelsen var og om det var medlemsflertallet i NMF som bestemte, eller bare et lite utvalg. Hvis tallene som administrasjonen rapporterte i 2018 er riktige, har NMF totalt 247 medlemsklubber med totalt rundt 461 stemmeberettigede klubbdelegater på forbundstinget. Mange er «fleridrettslag», så antall delegater fordelt seksjonsårsmøtene blir i sum noen høyere. 207 klubber har 406 «motorsykkel-delegater». 52 klubber har 66 «snøscooter-delegater», 28 klubber har 42 «radiostyrt-delegater», og 13 klubber har 24 «båtsport-delegater». I tillegg til dette kommer delegater fra regionene og stemmeretten til forbundsstyremedlemmene og seksjonsstyremedlemmene, på rundt 50 delegat-stemmer.

I protokollene fra siste ekstraordinært forbundsting og de ekstraordinære seksjonsårsmøtene, er det sparsommelig med opplysninger om antall delegater. Fra de ekstraordinære seksjonsårsmøtene i snøscooter og radiostyrt motorsport, er det overhode ingen opplysninger om antall klubber som var representert eller antall delegater. Dette er en klar mangel i protokollene, og protokollene skulle ikke vært godkjent. Opplevelsen fra disse to seksjonsårsmøtene var at deltakelsen var så lav at det tilnærmet var kun daværende seksjonsstyremedlemmer som var tilstede, og de stemte naturligvis på hverandre.

På det ekstraordinært forbundstinget, NMF’s øverste beslutningsorgan, var det bare 54 klubber representert, med i alt 134 klubbdelegater. Kun 22% av totalt 427 medlemsklubber og kun 29% av 461 mulige klubbdelegater. I tillegg var det frammøte fra kun 3 region-delegater og 30 delegater fra forbundsstyret og seksjonsstyrene. Totalt 167 stemmeberettigede delegater. Når forbundsstyret og seksjonsstyrenes egne stemmer utgjør rundt 18% av totalt antall stemmer, blir det ironisk å kalle dette et «ekte» idrettsdemokrati!

I seksjonsårsmøtet for motorsykkelidrett var situasjonen også kritisk. Kun 40 klubber var representert. Dette er kun 19% av totalt 207 klubber. Disse klubbene har totalt kun 106 delegater av totalt 406 mulige. Dette er kun 26% av totalen!

Kun seksjonsårsmøtet for båtsport hadde god representasjon. Her var det frammøte av 11 av totalt båtsportklubber, med 26 delegater av totalt 24 mulige. At antall delegater var flere enn antall mulige, skyldes sannsynligvis delegater fra regioner eller seksjonsstyret som gir en frammøte prosent over 100 prosent. Dette kommer dessverre ikke fram i protokollen.

Med gode holdninger og ny teknologi kan drettsdemokratiet reddes
Lav medlemsdeltagelse har vært et kjent problem i mange år, og viser at idrettsdemokratiet i NMF sliter. Potensialet for «innavl» er stort. Eller sagt på en annen måte, det er enkelt for et «kameraderi» å styre hele forbundet. Når demokratiet og en stor del av medlemmene blir neglisjert, går dette ut over både våre idretters omdømme og vekstpotensial. Når stemmerett til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer i de samme fora som har valgt dem og som de skal rapportere sine resultater til, utgjør 18% eller mer av frammøtte delegater, blir det ugreit! Det har vært all for mange eksempler opp gjennom årene at stemmeretten til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmene har «trosset» medlemmenes «flertall» og endret vedtaket til medlemmenes disfavør. Dette er udemokratisk! Denne skjevheten forsterkes av at NMF dekker kostnadene for deltakelse til forbundsstyre- og seksjonstyremedlemmer, men ikke for klubbdelegatene. Med ny kommunikasjonsteknologi kunne NMF enkelt ha tilrettelagt for å bringe «grasrota nærmere makten», og i tillegg fått et bedre og mer kostnadseffektivt idrettsdemokrati. Spørsmålet er om vi medlemmer «gidder» å gjøre noe?

Arbeidstilsynet «føres bak lyset» og varselsaker treneres

Mye tyder på at Arbeidstilsynet er «ført bak lyset» og at Norges Motorsportforbund (NMF) fortsetter tidligere praksis med å trenere varselsaker. Det arbeides ikke med de reelle utfordringene. Verdidebatten som mange av oss venter på, kommer ikke. Åpenhet unngås med taushet. «Kameraderiet» mellom sentrale tillitsvalgte og administrativ ledelse er forsterket med nye «medlemmer». Omdømme til våre idretter svekkes og vårt forbund mister ytterligere troverdighet.

Arbeidstilsynet påla nylig Norges Motorsportbundet å utarbeide rutiner for konflikthåndtering for å forhindre uheldige helsebelastninger. Rutinene må være ferdig til 20. september.

Det var like før ekstraordinært forbundsting at Arbeidstilsynet varslet tilsynsbesøk. Arbeidstilsynet ønsket å se nærmere på forbundets arbeidsmiljø og undersøke hvordan det ble arbeidet med forebygging og håndtering av konflikter, herunder rutiner for varsling. Tilsynet skulle finne sted i Drammen den 24. mai. Generalsekretær, verneombud og tillitsvalgt var innkalt. I tillegg anmodet Arbeidstilsynet styrelederen (presidenten) å delta i møtet.

Jeg så fram til møtet med Arbeidstilsynet – de var bare 1,5 til 2 år for sent ute. Forbundsstyret vedtok omfattende tiltak våren 2018. Sykefraværet var «normalisert» høsten 2018. Det var også inngått forsoning med de fornærmende i de gamle varselsakene, og disiplinære reaksjoner var gjennomført. Alt lå til rette for et godt arbeidsmiljø og ny generalsekretær kunne tiltre januar 2019. Dessverre var tilsynsmøtet et par uker etter det ekstraordinært forbundstinget og jeg hadde ikke lenger presidentvervet. Likevel, ettersom jeg var tidligere president, har jeg kontaktet Arbeidstilsynet for å høre om det er noe jeg kan bistå med.

Arbeidstilsynet har fått opplyst at hovedproblemet til konfliktfullt arbeidsmiljø hadde årsak i forholdet mellom styret og administrasjonen, og at dette nå var løst etter valg av nytt styre på ekstraordinært forbundsting 5. mai. Tilsynet hadde også fått forelagt en arbeidsmiløundersøkelse som tidligere er vist ikke tilfredsstiller grunnleggende kvalitetskrav. Jeg burde ikke bli overrasket, men må innrømme at det gjør inntrykk å bli kjent med at forbundets ledelse mot bedre viten, våger å føre et offentlig tilsynsorgan «bak lyset». Jeg kan forstå at et ekstraordinært ting lar seg påvirke til «å tro», men jeg er overrasket over Arbeidstilsynet faktisk lar seg «føre bak lyset» av så usannsynlige påstander.

Under ekstraordinært forbundsting ble det valgt kun tre nye styremedlemmer. De øvrige 8 styremedlemmene er fortsatt i sine samme styreverv som tidligere. I følge mine notater hadde jeg kun besøkt forbundskontoret én gang i løpet av 2018. Det var under et felles seminar mellom forbundsstyret og administrasjonen i oktober i fjor. Heller ikke mine to styrekollega som gikk ut av forbundsstyret, har hatt hyppige besøk til Drammen. Derimot var det flere av de øvrige styremedlemmene som hyppig har besøkt forbundskontoret.

Det er 12 medarbeidere i administrasjonen. Det øverste arbeidsgiveransvaret ligger hos forbundstyret, og som alle burde vite, er det generalsekretæren som har det daglige og utøvende arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Herunder ansettelser, kompetanseutvikling, arbeidsledelse og oppsigelser, m.m. (jmf. NMF’s lov og stillingsbeskrivelse fra tingdokumentet 2017). Det er forbundsstyrets ansvar å kontrollere at generalsekretæren i varetar et godt arbeidsmiljø innenfor planer og budsjetter. Det bør derfor være innlysende at forbundsstyrets sammensetning ikke er hovedårsaken hvis det fortsatt er et krevende arbeidsmiljø i forbundets administrasjon.

Forbundet styres gjennom flertallsvedtak i forbundsstyret bestående av 11 styremedlemmer. Det ble tilsatt en ny generalsekretær 02.01.2019. I hele kalenderåret 2018 var det en konstituert generalsekretær, etter at tidligere generalsekretær etter mange år frarådde sin stilling. Det har altså vært tre generalsekretærer som har vært ansvarlig for daglig arbeidsmiljø de siste to årene, og rundt 50 prosent av de ansatte er sluttet og nye er tilsatt. Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført i årsskiftet 2017/2018, og er derfor foreldet og er helt urelevant for dagens situasjon. Da bør de aller fleste forstå, også Arbeidstilsynet, at forbundet ikke løser utfordringer i arbeidsmiljøet i administrasjonen med å få inn kun tre nye styremedlemmer.

Styreprotokoller kan dokumentere krevende arbeidsmiljø helt tilbake til 2009. Hovedproblemet i Norge Motorsportsportforbund er at medlemmenes behov og interesser er blitt oversett de siste 10-12 årene. Medlemstilfredsheten ble målt første gang i september 2017. Målingen viste skremmende lave resultater. Når en organisasjon har så lav medlemstilfredshet har det normalt kun en årsak – mangelfull ledelse. Både strategisk ledelse på forbundsstyrenivå, og operativ ledelse på administrativt nivå. Årelang misnøye blant medlemmene (kundene) har sammenheng med utvikling av et godt arbeidsmiljø. Å levere en god jobb under mangelfull ledelse er krevende for en hver medarbeider, og det blir dessverre slik at det er medarbeiderne som opplever misnøyen fra «kundene» først.

Mangelfull ledelse kommer også til uttrykk i revisorrapporter som påpeker mangelfull økonomisk kompetanse og styring helt fra 2013. Opplevelse av manglende faglig kompetanse og kontroll skaper ofte engstelse og kan medføre betydelige psykiske helsebelastninger hos ansatte. Den psykiske belastningen blir ytterligere forsterket når kritikkverdige forhold forsøkes å holdes skjult.

Mangelfull ledelse har også sammenheng med kritikkverdig og mangelfull oppfølging av varslingssaker. Langvarige konflikter med medlemmene gir også negativ påvirkning på arbeidsmiljøet. Behandling av «cold cases» i 2018 viste at alle varselsaker mot ledende tillitsvalgte og ansatte var blitt «feid under teppet» de siste 8-10 årene. Første gang korrektiv ledelse over for ledende ansatte kan dokumenters var høsten 2018.

I slutten av mai i år ble det meldt inn en helt ny varslingssak i tråd med NMF’s varslingsrutiner. Denne gang mot en sentral tillitsvalgt. Den tillitsvalgte er anklaget for bruk av alkohol og uakseptabel oppførsel på et arrangement hvor det også var mindreårige utøvere til stede. Varselsaken ble nylig avvist av administrasjonen, med begrunnelsen av at arrangementet ikke var i regi (approbert) av NMF. Saken ble derfor oversendt til vedkommendes idrettsklubb. Dette føyer seg inn i rekken av mangelfull håndtering av varselsaker i forbundet de siste 8-10 årene. Riktignok har NMF hjemmel i NIF’s lov § 11-13 til å pålegge et underordnet ledd å behandle saken. Dette er klanderverdig fordi NMF er vel vitende om at her foreligger sannsynligvis interessekonflikter ved at den tillitsvalgte også driver kommersiell virksomhet. NMF er også vel vitende om at vedkommendes idrettsklubb mest sannsynlig ikke har kapasitet eller kompetanse til å påtale saken over NIF’s domsutvalg. På denne måten vil saken bli trenert, «feid under teppet» og «tiet-ihjel» som mange andre tidligere varselsaker. Dette er ansvarsfraskrivelse og et godt eksempel på hvordan manglende rettssikkerhet i idretten utnyttes av «kameraderiet».

Både tilsynssaken med Arbeidstilsynet og denne siste varselsaken viser at NMF forsetter i samme spor som tidligere. Skal NMF bygge opp et troverdig omdømme og lykkes med å utvikle våre idretter, må NMF gå gjennom en selvransakelse og gjennomføre en grundig prosess for å implementere en ledelseskultur basert på idrettens verdier.

Joda – rutinene kan forbedres og pålegget fra Arbeidstilsynet om å utarbeide rutiner for konflikthåndtering vil være nyttig. Både NMF’s personalhåndbok og etiske retningslinjer kan forbedres. NMF kan også støtte seg på retningslinjer utarbeidet av Norges Idrettsforbund. Forbundsstyrets har også en styreinstruks med et egen kapitel om «konfliktløsning». Nye rutiner i seg selv vil ikke bedre situasjonen. Det viktigste er at forbundet har en kompetent og ansvarsfull ledelse med en etisk og verdibasert ledelsesplattform.

Forøvrig er det nylig bekreftet at sykefraværet på ny er sterkt økende og minst to medarbeidere har sagt om sine stillinger. Det er trolig behov for at Arbeidstilsynet gjør et nytt besøk i Drammen og se nærmere på årsakene til økende sykefravær og varselsaker.

Hvorfor ble politianmeldelse nødvendig!

Det er åpenbart at det er behov for en verdidebatt i Norges Motorsportforbund (NMF) og norsk idrett generelt. NMF har over alt for mange år hatt en ledelse som har beveget seg i grensesonen av både norsk lovgivning og idrettens egen lovgivning og etiske retningslinjer. Når det er blitt varslet om uakseptable forhold opplever medlemmer å være rettsløse og neglisjert både av forbundet og Norges Idrettsforbund. I fjor ble det oppnådd forsoning med fornærmende i 20 varselsaker som gikk helt tilbake til 2010. Mange hadde gitt opp kampen for sin sak, og flere gjenopplever sin egen sak i den urettmessige behandlingen jeg ble utsatt for i prosessen med mistillit. Jeg er derfor sterkt oppfordret til å kjempe min sak for å få satt en stopper for en årelang ukultur og forebygge uakseptable metoder og kameraderi.

Jeg har derfor i første omgang oppfordret forbundsstyret til en verdidebatt, men jeg har i kjent stil blitt møtt med absolutt taushet fra forbundets side. Når det ikke er mulig å få til en intern verdidebatt er alternativet å teste ut alle varslingskanaler for hvilken rettssikkerhet som gjelder og hva som er akseptabelt i norsk idrett. Jeg er ikke alene. Jeg har god hjelp og støtte av mange motorsportvenner som ønsker å kjempe for idrettens verdier og bekymringsløs motorsportglede.

Forebygging uakseptable forhold og styrking rettssikkerheten i norsk idrett er også tema som Oslo Idrettskrets har arbeidet for. Idrettskretsen har fremmet forslag om «Idrettsombud», «enhet for gransking/idrettskrim», «omgjøring av åpenbart uriktige vedtak», og «påtalenemnd». Disse forsalget ble fremmet i 2011, 2015, og nå i 2019. Tidligere er forslagene blitt nedstemt, men jeg håper Oslo Idrettskrets for gjennomslag i år.

Ekstraordinært forbundstinget behandlet ikke «generell mistillit», men forbundsstyrets flertall rettet i stedet en rekke konkrete påstander og beskyldninger av ærekrenkende art mot meg. Møtet ble holdt «åpent» med nasjonal presse tilstede.

I etterkant har representanter for forbundsstyret nektet å utlevere dokumentasjon på hvilke påstander og beskyldninger som ble lest opp i møtet og til media. Derfor ble det nødvendig at NRK-Sportens sending den 5. mai ble gjennomgått sammen med Politiet, hvor det ble konkludert med at det er et rettslig grunnlag for å en politianmeldelse basert på Straffelovens paragraf 267 om krenkelse av privatlivets fred gjennom offentlig meddelelse.

Et annet lovområde som både tidligere flertall i forbundsstyret, generalsektæren med flere har vist alt annet enn varsomhet overfor er, Personopplysningsloven og EUs personvernforordning (også kalt GDPR). GDPR har til formål å sikre vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger. GDPR og personopplysningsloven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger, og inneholder en rekke bestemmelser om slik behandling. Etter en gjennomgang med juridisk fagkompetanse på dette området er det sendt inn klage til offentligtilsynsmyndighet, som er Datatilsynet. Klagen er omfattende og er rettet mot Norges Motorsportforbund, mentoren som ble utpekt av NIF, administrasjonen i Norges Idrettsforbund, og advokatfirmaet som NMF har benyttet i en årrekke.

Da får vi avvente og se om politiet og Datatilsynet har kapasitet, og om det kan bli gjort en konkret vurdering av disse hendelsene av offentlig faglig myndighet. Håpet er at dette kan sette en standard for hva som er akseptabelt og gi en forebyggende effekt. Jeg håper også dette kan bidra til en grundig verdidebatt og om det er tilfredsstillende rettsikkerhet for enkelt medlemmer i norske idrett.

Framover mot sommeren vil også de interne varslingskanalene i norsk idrett prøves ut. Dette vil være de hendelsene som reguleres av norsk idretts egen interne lovgivning og retningslinjer. Hensikten er at vi får en tilsvarende vurdering av hva som er akseptabelt innenfor idrettens eget regelverk.

Naturligvis ønsker jeg også for egen del å få unnskyldning for den urett jeg mener jeg selv er blitt utsatt for. Noen vil sikkerhet mene at dette for kraftige tiltak, og jeg forventer motreaksjoner. Jeg har allerede mottatt den første hatmeldingen, men jeg har også mottatt unnskyldninger fra deltakere i den omtalte Messenger-gruppen hvor det ble framsatt en rekke uakseptable påstander og hvor valget til seksjonsstyrene og forbundsstyret ble planlagt. Jeg har også mottatt en unnskyldning fra en av de tillitsvalgte. Jeg oppfatter at vedkommende våger å stå fram av «ulike grunner». I rådende situasjon respektere jeg dette.

Det er et håp, og det er mange med meg som mener at det må en grundig selvransakelse til for finne tilbake til idrettens verdier og bygge opp et omdømme som kan gjøre oss igjen stolte av våre idretter.

Oppfordrer til verdidebatt!

«Jeg oppfordrer forbundsstyret og generalsekretæren til en verdidebatt (konferanse), hvor vi sammen gjør en selvevaluering om den siste tids hendelser er i samsvar med etiske retningslinjer og idrettens verdier?

Jeg er så uendelig heldig at jeg har så mange motorsportvenner som står sammen med meg. Jeg har fått flere venner de siste månedene enn jeg har fått i hele min tid i NMF til sammen. Det gjør meg ydmyk og takknemlig, og gir meg håp. Håpet henger likevel i tynn tråd.

Jeg har fått vite at NIF har vært «inne» i 15 av 53 særforbund de siste 4 årene. Dette viser at NMF ikke er alene med sine utfordringer. Oslo Idrettskrets foreslo for idrettstinget i 2011 å innføre et «idrettsombud«, men ble nedstemt. I år fremmer Oslo Idrettskrets forslaget på nytt. I sin begrunnelse skriver kretsen: «Idrettslag og særforbund kan ha en egeninteresse i å ikke ta varsler på alvor hvis varselet gjelder forholdene ved egen organisasjon eller ledende personer». Vi får se, men jeg registrer dessverre motstand mot forslaget. Rettssikkerheten for tillitsvalgte og utøvere står svakt. Tiden er kanskje moden for en verdidebatt, ikke bare i NMF, men i hele norsk idrett?

De siste månedene har ikke sjokkert meg – men jeg er overrasket over hvor raskt menneskers personlighetstrekk kan snu 180 grader. Jeg har også vanskeligheter med å forstå at så mange representanter fra våre idrettsklubber støtter så åpenbare brudd på våre etiske retningslinjer, idrettens verdier, NMFs lov, NIFs lov og norsk lov om personvern. Jeg håper og tror at dette ikke kan være representativt for grasrota i norsk motorsport?

Fra diktet:
DU MÅ IKKE SOVE…

«Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv»
[Arnulf Øverland]

Raske google søk bringer oss fort inn «sosialpsykologien» om samspillet mellom mennesker og hvordan vi formes av verdier, holdninger, sosiale systemer og den aktuelle situasjon. Jeg tror de fleste av oss voksne kjenner igjen fra mobbesituasjoner i fra skolegården. Dagens unge opplever jeg har et mye sterkere standpunkt til egen verdier. I etterkrigstiden ble det gjort mange omstridde sosiale eksperimenter som viste at vanlig menneskers lydighet overfor autoritetspersoner er større enn egen frie vilje og samvittighet. Vi kan lett bli manipulert og bli revet med i gruppeprosesser. (Jmf. Milgrams eksperiment, «The Wave«, m.fl.)

Dette er kanskje ekstreme sammenligninger, men viser underliggende «mekanismer» i vår menneskelige natur. Tillitsvalgte som opparbeider seg vennskap og nære relasjoner over 10-20 år er i fare at lojaliteten til hverandre blir større enn lojaliteten til idrettens formål og verdier. Da er det lett å gjøre avgjørelser som oppleves som urettferdige og uetiske for andre, og i ytterste konsekvens lovstridige. Derfor er det så uendelig viktig at våre øverste tillitsvalgte og ledelse er organisasjonens viktigste bærere av idrettens verdier og etiske retningslinjer – «grunnmuren» for å bygge et godt omdømme, idrettskultur, hyggelig miljø og trivsel.

Vi må vise at vi kan ta et tydelig standpunkt mot en kultur med kameraderi. Vise at vi har mot og integritet til gå gjennom «skjærsilden» – en renselsesprosess basert på våre egne etiske retningslinjer. Når det er så mange særforbund med tilsvarende utfordringer, har vi i norsk motorsport, gjennom en verdikonferanse og egenevaluering, en unik mulighet å vise vei for hele norsk idrett.

Jeg ønsker et idrettsforbund for «alle» våre medlemmer, hvor vi respektere alles meninger, standpunkt, holdninger, kjønn, seksualitet, alder, funksjonshemming, religion, o.s.v. Vi trenger ikke like alle, men alle skal vises samme respekt, være inkluderende og behandle hverandre med likeverd.

Tidene for å falle i «unåde på livstid» må være forbi!


Hvor varsler en president?

Et annet spørsmål jeg har reflektert over de siste ukene er – hvor varsler en president eller andre styremedlemmer av et forbundsstyre?

Norsk idrett er består av 54 særforbund og 17 idrettskretser og skal i vareta mange interesser. Vi er helt avhengig av å kjennetegnes av gode verdier og et godt omdømme. I eget forbund, Norges Motorsportforbund, arbeider vi med en meget krevende omstilling – som kan sees på som et «generasjonsskifte». Mangeårige personlige relasjoner settes på prøve, konspirasjonsteorier komme til uttrykk, og meningsmotstandere «demoniseres». Vårt forbund er ikke alene med slike utfordringer. Kanskje tiden er moden for å ta en bredere samfunnsdebatt som omhandler hele norsk idrett?

Oslo Idrettskrets har nylig foreslått for idrettstinget i Norges Idrettsforbund å utrede et «idrettsombud» etter modell fra Sverige. Dette ble også foreslått for flere år siden etter idé fra daværende leder i idrettskretsens lovutvalg, «idrettsadvokat» og forfatter av flere bøker om juss i norsk idrett, Gunnar-Martin Kjenner. Oslo Idrettskrets skriver i sitt forsalg: «Idrettslag og særforbund kan ha egeninteresse i å ikke ta varsler på alvor hvis varselet gjelder forholdene ved egen organisasjon eller ledende personer».

Nå er det lite sannsynlig at Oslo Idrettkrets har tenkte på presidenter, men på beskyttelse og rettssikkerheten til enkeltindividene slik at deres saker gis en forsvarlig og uhildet saksbehandling, uavhengig av interesser og politiske motiver.

Når jeg ble valgt som president i april 2017, gikk jeg til valg på framtiden – ikke historien!. Medlemmene ønsket endringer og fokus på deres interesser. Undersøkelser viste at medlemstilfredsheten er urovekkende lav og medlemmene opplevde det ble gjort lite for å gjøre forholdene bedre.

Jeg var helt ny i idretten på toppnivå, og hadde ingen mangeårige personlige relasjoner til tillitsvalgte eller ansatte. Jeg burde være godt skikket til å utøve en uhildet saksbehandling. I 2018 ble jeg og to andre styremedlemmer saksbehandlere for over 20 varsel- og klagesaker. Jeg fikk innsikt i gamle saker hvor medlemmer var utsatt for uakseptabel oppførsel, og det som kan oppleves som personforfølgelse og «demonisering». De fornærmede opplevde å bli dømt i «unåde» på ubestemt tid! Det koster å kjempe for endringer av holdninger og kultur som har vart over mange år. Hvem skal bære belastningen – forbundsstyret – presidenten?

Jeg har reflektert over at idrettspresident Tom Tvedt har båret «byrden» for «alle» alkoholregninger i norsk idrett. Tvedt har bare en stemme i et kollektivt idrettsstyre som består av hele 14 personer.

«Titler er gratis», men de skaper forventninger. Hva forventes av en president, et forbundsstyre, en generalsekretær, o.s.v.? Vi forventer at vedkommende innehar kompetanse og beslutningsmyndighet som samsvarer med våre forventninger til rollen. Det har lett for at vår misnøye blir tilegnet egenskaper og karakteristika til enkeltpersoner i sentrale roller. Som idrettsorganisasjon og arbeidsgiver har vi plikt å gi tillitsvalgte og ansatte rammer og opplæring slik at jobben kan utføres slik at medlemmenes interesserer kan ivaretas. Endringstakten i samfunnet og våre medlemmer ønsker utvikler seg så raskt at vi knapt klarer å følge med. Dette øker risikoen for at misnøyen øker radikalt. Viktigheten av verdibasert ledelse og etikk har ikke vært større. God dialogbasert kommunikasjon med medlemmene blir avgjørende.

I våre etiske retningslinjer for ansatte og tillitsvalgte står følgende om varsling: «NMF ønsker å ha en åpen bedriftskultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk. I NMF skal slike varsler gå til generalsekretæren som så sørger for at slike varsler følges opp. Opplever eller observerer du kritikkverdige forhold, bør du si fra dette eventuelt meddele dette skriftlig til Generalsekretæren. Med kritikkverdige forhold menes brudd på regelverket eller brudd på tydelig kommuniserte interne retningslinjer. Slik varsling er bra for NMF, fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp».

Retningslinjene forutsetter at generalsekretær og forbundsstyret er uhildet til å behandle slike varsler. Historien viser at de fornærmede bak de 20 varsel og klagesakene, ikke fikk sine saker behandlet på en tilfredsstillende måte. Flere av sakene var også varslet til Norges Idrettsforbund, uten de fikk hjelp der. Derfor klaget de på ny i 2018, noen mange år etter. Nå var det er nytt forbundsstyre som de hadde fått tillit til. Etter lange og grundige undersøkelser fikk alle de fornærmede beklagelser etter enstemmig vedtak i forbundsstyret 18.11.2018.

Det er derfor både underlig og bekymringsfullt å observere de siste ukene at gammel «konspirasjonskultur» på ny kommer til uttrykk. Varselbehandlingen vi hadde lagt bak oss, hentes fram igjen og omtales nå som «…et regissert opplegg som naturlig kan karakteriseres som en vendetta mot en eller flere av forbundets ansatte».

Hvor går grensen for hva som er akseptabel bruk av nedlatende personkarakteristika? Kan meningsmotstandere kalles «manipulerende», «maktsyk», «narsissist» eller «psykopat»? Eller er det akseptabelt at det spres rykter om økonomiske misligheter eller at meningsmotstander skal ha kommet med drapstrusler?

Eller hvor går grensen i forhold til forsvarlig og akseptabel forvaltningen av forbundet? Kan saker fremmes uten at saksbehandlingsregler beskrevet i NMF’s lov blir fulgt? Eller at saksbehandlingen avviker fra styreinstruks, eller andre retningslinjer for etikk og varslinger? Hvem kommer i ansvar når saker med personsensitiv informasjon blir mangelfult eller feilaktig framstilt?

«Demonisering» av meningsmotstandere er en effektiv strategi for å stenge folk ute av debatter. Når dette også skjer i norsk idrett er dette en stor trussel for den idrettsglede og frivillighet som de fleste av oss tror på og arbeider for. «Demonisering» dreper dialogen som det norske idrettsdemokratiet bygger på. Vi trenger en samfunnsdebatt hvor vi tar et oppgjør med denne kulturen. Å glemme våre tidligere feil – gjør oss ansvarlige hvis vi gjentar dem.

Oslo Idrettskrets sitt forslag om å utrede et «idrettsombud» er hjertelig velkommen. Det bør ikke være noen tvil om behovet. Omdømmet til norsk idrett bygges innenfra. Vi må evne å ha gode meningsdebatter og gjøre vedtak, hvor sak er skilt tydelig fra person.

Internasjonale erfaringer viser at motorsport har et stort idrettspotensial, publikumspotensial og sponsorpotensial, men det forutsetter at vi utvikler vårt omdømme. På kort sikt går dette ut over våre egne medlemmer, men klarer vi å ta tak i utfordringene vil alle våre medlemmer bli vinnerne på sikt. Ekstraordinært forbundssting 5. mai blir «et verdivalg» og kan bli et endelig vendepunkt hvor vi for alltid legger bak oss en uønskede del av vår historie. Det som er gjort er gjort, og det må vi ta læring av. Vi kan skape et vendepunkt hvor vi skaper en ny framtid uten varselsaker i samsvar med våre idrettsverdier og vår visjon: «Motorsportglede til folket!».

Er dette idrettsdemokrati?

Norges Motorsportforbund (NMF) må være det eneste særidrettsforbundet under Norges Idrettsforbund som kan ledes av et flertall av styremedlemmer som ikke er valgt av forbundstinget, organisasjonens øverste organ.

Det er helt spesielt at fire seksjonsstyreledere valgt av seksjonsårsmøtene, kan styre hele forbundet sammen med et mindretall av tingvalgte forbundsstyremedlemmer. I dagens situasjon med ekstraordinært ting, er det et faktum at de 7 tingvalgte styremedlemmene i forbundsstyret er i mindretall i styringen av forbundet. Forbundet ledes i dag av en allianse mellom de fire seksjonsstyrelederne og tre visepresidenter. En allianse som har ført fram til vedtak om ekstraordinært forbundsting og seksjonsårsmøter, med nyvalg av rundt 60 tillitsvalgte, den 4. og 5. mai 2019.

Det er interessant om våre medlemmer vil akseptere dette? Det er også interessant hvor lenge Norges Idrettsforbund (NIF) kan akseptere en slik situasjon?

Norges Motorsportforbund er en «frivillig» idrettsorganisasjon, men har likevel en «profesjonell» organisasjon med samme ansvar og plikter som en hvilken som helst virksomhet eller selskap. Herunder ansvar for at all aktivitet følger norsk lov, ansvar som arbeidsgiver for alle ansatte, ansvar for at alle inngåtte avtaler og forpliktelser overholdes, o.l. Dette ansvaret ligger på forbundsstyret som et kollegialt beslutningsorgan. Hvert enkelt tingvalgt styremedlem kan komme i et rettslig ansvar og komme i et økonomisk erstatningsansvar for uforsvarlig forvaltningen av forbundet og medlemmenes verdier. Det kan stilles spørsmål om seksjonsstyrelederene bærer samme ansvar? Seksjonsstyrene er en del av den «frivillig» og utførende delen av idrettsorganisasjonen, og har ikke et slikt personlig ansvar. Mange glemmer dette!

Ansvar for daglig ledelse delegeres fra forbundsstyret gjennom fullmakt i NMF’s lov (§29) til generalsekretæren, som ansetter riktig personell og utøver daglig arbeidsledelse. Derfor er det ingen andre enn forbundsstyret som kan «instruere» generalsekretæren og administrasjonen. Mange glemmer også dette! Seksjonsstyrene kan ikke «instruere» generalsekretæren eller andre i administrasjonen. Administrasjonen skal naturligvis bistå seksjonsstyret og grenlederene i å utføre sine oppgaver som frivillig tillitsvalgte.

Et eksempel fra i år – utøverne på motocrosslandslaget sa opp sine plasser og begrunnet dette med forbundet har brutt deres utøverkontrakter. Hvis administrasjonen ikke klarer å løse konflikten blir dette en sak for forbundsstyret. Seksjonsstyret og grenlederene har ingen formell rolle i avtaler som er inngås mellom administrasjonen og landslagene eller eventuelt eksterne parter.

NMF organiserer hele 19 idrettsgrener, og er kanskje et av de mest komplekse fleridretts- /særforbundene i norsk idrett, med et forbundsstyre, fire seksjonstyrer, en administrasjon. I tillegg til å være medlem av NIF og tre internasjonale idrettsforbund. Det er derfor viktig med klare styringslinjer som ikke skaper lojalitetskonflikter for forbundsstyrets medlemmer. La oss se nærmere på denne kompleksiteten.

Forbundsstyret består av totalt 11 personer, 7 tingvalgte medlemmer og fire årsmøtevalgte medlemmer (seksjonstyrelederne). Alle med en stemme hver. Forbundet styres gjennom flertallsvedtak. Sitat fra NMFs lov § 21: «(2) Forbundsstyret består av president og visepresidenter for særidrettene samt eventuelle grener omfattet av § 18.j.6, valgt på forbundstinget. I tillegg består forbundsstyret av en valgt seksjonsleder fra hver av forbundets særidretter/seksjoner, valgt på seksjonsårsmøter for særidrettene. Det velges også personlige varamedlemmer for disse på seksjonsårsmøtene».

Seksjonsårsmøtene er underliggende organ under forbundsstyret, og har begrenset myndighet, § 22 (Seksjonsårsmøter): «(6) Seksjonsårsmøtet behandler ikke lovsaker og kan ikke behandle spørsmål av overordnet organisatorisk karakter som tilknytning til internasjonale forbund, NIF og NMF. Behandling av idrettslige forhold og valg skal være seksjonsårsmøtets hovedoppgaver».

Forbundstinget behandlet NMF’s lov i 2007 med omfattende endringer. I følge tidligere generalsekretær ble loven sendt over til NIF uten at det ble gitt noen tilbakemelding. Senere lovendringer er blitt skriftlig bekreftet godkjent, men det finnes ikke dokumentasjon på at loven i sin helhet er godkjent. Det begynner etterhvert å bli åpenbart at NMF’s lov ikke ble evaluert/godkjent av NIF i sin helhet i 2007. Dette er tema som har opptatt medlemmene våre, og har skapt debatt på ting og årsmøter i flere år. Mange har forsøkt å få NIF å vurdere dette i årenes løp, uten at dette er blitt gjort.

Spørsmålet om «stemmerett» i forbundsstyret for seksjonsstyrelederne kan fort skape en lojalitetskonflikt. En seksjonsstyreleder skal delta i behandlingen av saker i forbundsstyret som kanskje ikke er optimalt for egen seksjon, mens forbundsstyret har plikt å ivareta helheten. Stemmerett til seksjonsstyrelederne er ikke i tråd med NIF’s lovnorm, som sier at styremedlemmene i særforbundene skal være årsmøte/tingvalgte. Dette ble senest drøftet i forbundsstyret 18.11.2018, like etter seksjonsårmøtene. Da var det full enighet i forbundsstyret at spørsmålet skulle på ny stilles til NIF. Etter mange purringer, venter vi fortsatt på en vurdering.

NIF’s lovutvalg behandlet en sak av nærliggende tema 10.09.2018, sak 05/18: «Om et tingvalgt organ kan supplere seg selv og ev. andre tingvalgte organer». NIF-administrasjonen hadde bedt lovutvalget vurdere om et særforbund kan ha bestemmelser i egen lov om at forbundsstyret kan supplere seg selv med styremedlemmer og/eller supplere andre tingvalgte organer.

Lovutvalget uttalte følgende: «Valgte tillitsverv i et organisasjonsledds styre, og andre årsmøte-/tingvalgte organer, kan etter NIFs lov bare velges på årsmøter/ting. Et organisasjonsledd kan ikke selv beslutte å ha egne bestemmelser som gir styret eller andre tingvalgte organer anledning til å supplere seg selv».

Uttalelsen gir god grunn får å tro at da kan seksjonsstyrelederne heller ikke ha stemmerett i forbundsstyret. NIF’s juridisk avdeling uttalte likevel følgende i etterkant av behandlingen: «Temaet for lovutvalget var kun suppleringsvalg, og må forstås i lys av dette. Uttalelsen omhandler ikke spørsmålet om seksjonsledere kan ha plass i forbundsstyret selv om de ikke er valgt på forbundstinget».

Dette har nå utviklet seg til å bli en helt spesiell situasjon, hvor NMF er kommet «i spill» hvor en allianse med de fire seksjonsstyrelederene og et mindretall av de 7 tingvalgte visepresidentene i forbundsstyret styrer forbundet. Det blir enda mer spesielt når en ekstern mentor, utnevnt av NIF støtter denne alliansen. NIF kan ikke holdes ansvarlig for den situasjonen som har oppstått i Norges Motorsportforbund. Likevel, denne spesielle formen for demokratisk styring bør NIF ta stilling til, og våre medlemmer må drøfte om dette er idrettsdemokrati?

«Klart det er ubehagelig!»

På tinget i april 2017 valgte våre medlemmer i Norges Motorsportforbund et nytt forbundsstyre med ønske om ny en kurs og prioritering av medlemmenes interesser – tydeligere ledelse og mindre «politikk». En omstilling som ble mer krevende enn noen kunne forestille seg. Sju nye styremedlemmer skulle overta styrerommet sammen med fire seksjonstyreledere (med stemmerett) som var valgt av tidligere årsmøter. Ny kultur møter gammel! Det skulle dukke opp mange «ubehagelige» overraskelser.

Allerede to dager etter at nytt styre var valgt, ringer en opprørt fagforeningsleder og informerer om at ansatte ville bli tatt ut i streik om de ikke fikk gjennomslag for medbestemmelse, orden på arbeidstidsbestemmelser og lønnsvilkår.

Klart det ble ubehagelig når det gikk opp for styret at verdier oppført i regnskapets balanse var lavere enn virkelig verdi. Styrets medlemmer kan komme i et personlig ansvar hvis økonomiske verdier ikke forvaltes forsvarlig. Utstående fordringer var forfalt med opptil 1.541 dager. Leverandørgjelden viste «negativ» gjeld med flere hundre tusen. Det var gitt lån uten vedtak og/eller låneavtale på til sammen 2,7 million til datterselskap (ACR). Det var aldri mottatt avdrag- eller rentebetaling. Det kom også fram for nytt styre at det forelå revisorrapport med anmerkninger helt tilbake fra regnskapsåret 2013. Nedskriving for tap var nødvendig. Det ble også kjent ulike rolleblandinger. Intensjonen var helt sikkert god, men ikke akseptabel.

Klart det ble ubehagelig når misnøyen fra våre idrettsklubber kom kraftig til uttrykk i de åtte strategimøtene i 2017. Dette ble bekreftet i etterfølgende medlemsundersøkelser. Våre «erfarne» folk kommenterte resultatene med «dette viste vi fra før», og «nytt styre» stilte spørsmål om hvorfor er det da ikke var gjort tiltak tidligere for å redusere misnøyen.

Klart det ble ubehagelig når styret mottok bekymringsmeldinger parallelt fra verneombud og medarbeidere om andre forhold enn det verneombudet meldte. Det er ikke behagelig å måtte gjøre vedtak om å gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelser, og balansere personopplysningslovens krav mot ambisjonen om åpenhet for medlemmene. Det blir enda mer ubehagelig når et anerkjent selskap innen bedriftshelsetjenester verken kan dokumentere referater fra intervjuer eller kontradiksjon, som var forutsetningen i deres tilbud. Undersøkelsen blir da tilnærmet verdiløs. Kontradiksjon er et lovfestet prinsippet hvor påklagde skal ha rett til å få uttale seg.

Klart det blir ubehagelig når personsensitiv og taushetsbelagt informasjon gis til media, og det er uenighet i styret om grunnleggende forståelse av personvernbestemmelser, og styrets ansvar og plikter

Klart det blir ubehagelig når tidligere varslere klager på nytt. Noen varselsaker var helt tilbake fra 2010. De opplevde å ha blitt neglisjert, «tiet-i-hjel», eller å ha havnet i «unåde» på ubestemt tid. Noen av sakene minner om «personforfølgelse». Det er ubehagelig å erkjenne hvor «rettsløs» medlemmer kan bli i norsk idrett. Det var godt å ta juleferie i 2018 etter sluttbehandling og enstemmig vedtak i styret om å beklage og inngå forsoning med de tidligere varslerne (18.11.2019, sak 01548-18).

Klart det blir ubehagelig når styrets årsplan og styrevedtak følges opp mellom styremøtene, og tilbud om «hjelp» blir oppfattet som kritikk. Eller når året 2019 starter med at utøverne på et av landslagene «sier opp» og begrunner med at forbundet bryter forbundets forpliktelser i utøverkontraktene. Avtale-er-avtale! Klart det er ubehagelig å ha en president og styremedlemmer som svarer på telefonen fra oppgitte medlemmer og lytter på deres historier. Samtidig er det forbløffende hvor enstemmig styret har vært i ulike saker de siste to årene.

All informasjon i denne kronikken er offentlig kjent, og nærmere informasjon finnes i styreprotokoller https://www.nmfsport.no/t/dokumenter/ Bruk «Forbundsstyret» som søkeord.
Eller se forbundets nyhetssider, se bl.a. https://www.nmfsport.no/aktueltarkiv/arbeidsmiljoundersokelsen-er-gjennomfort
Eller se presentasjoner gitt under Motorsportkonferansen 2018

Motorsportkonferansen 17. november 2018

Under Motorsportkonferansen 17. november 2018, ble det gitt to orienteringer under fellessamlingen om forbundsstyrets arbeid .

Den ene orienteringen var om styrets arbeid knyttet til varselsaker og arbeidsmiljø i administrasjonen. Et par dager før motorsportkonferansen hadde en tidligere tillitsvalgt gitt media taushetsbelagt og personsensitiv informasjon knyttet til saksbehandlingen i forbundet. Mediaomtalen førte til et stort informasjonsbehov hos våre medlemmer.

Den andre orienteringen var om styrets arbeid knyttet til opprydding i økonomiske forhold, endringsprosesser. kompleksitet i organisasjonen, medlemstilfredshet og rekrutteringspotensialer.

Mange har etterspurt disse to presentasjonen. Trykk på «bildene» og se presentasjonene i «full screen».

«Unnskyld – kjære motorsportvenner!»

Fjoråret var et krevende år. Vi var klar med ny visjon «Motorsportglede til folket» like før «Me-too kampanjen» tente et håp om at tidligere klager ville bli gitt en bedre behandling enn det som tidligere var erfart. Flere år med krevende arbeidsmiljø toppet seg, og utløste en handlingsplikt for både forbundsstyre og generalsekretær. Ikke nok med det. Revisor hadde også over flere år påpekt svak økonomiske styring. Forbundsstyret og (daværende) generalsekretær måtte igangsette tiltak.

Ansvarlig ledelse av endringsprosessene må fortsette framover. I regnskapsåret 2018 har det påløpt betydelige ekstraordinære kostnader og nedskrivinger av verdier. Innværende år vil det også påløpe ytterligere ekstraordinære kostnader.

I fjor ble det behandlet over 20 varselsaker og bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte og medarbeidere. De fleste fra perioden 2012-2014, men også noen av nyere dato. Heldigvis ingen med seksuell karakter. Forbundsstyret valgt meg og to styremedlemmer til å være saksbehandlere. 2018 ble «et lærerikt år», og gav en ubehagelig innsikt i gamle historier. Historier som de aller fleste av oss heldigvis ikke er en del av, men som vi likevel må bære byrden av fordi «historiene» lever fortsatt i depotene. Dette påvirker også vårt omdømme og reduserer gode sponsormulighet. Når jeg ble forespurt om å stille som presidentkandidat i 2017, ble jeg fortalt disse «historiene». Jeg tenkte at «historie-er-historie», og som ny president «uten historie» kunne jeg fokusere framover. Derfor gikk jeg til valg «på framtiden – ikke på historien» og lovet å prioritere virksomhetsledelse foran politisk ledelse. I dag innser jeg at jeg var naiv. Det er bare vi som var saksbehandlere som kjenner innholdet av varselsakene, og vår innsikt er taushetsbelagt. Forbundsstyret kjenner kun til «overskriftene», ikke identiteter på personer. Etter beste evne har vi forsøkt å følge idrettens retningslinjer for behandling av varselsaker, samtidig balansere mot medlemmenes behov for innsyn og vår ambisjon om «åpenhet». En svært krevende balanse mot klare grenser i personopplysningsloven og GDPR-reglene.

Det jeg kan fortelle om disse «historiene» er at de har ikke oppstått tilfeldig. Noen er blitt så kraftig fornærmet at de har forlatt idretten, eller byttet idrett. Det er et klart mønster, og jeg blir trist når jeg ser at de aller fleste hendelsene kunne blitt løst der og da med et «unnskyld!». I hovedsak handler sakene om mangel på «god folkeskikk». På organisasjonsnivå er det mangelfull eller manglende saksbehandling. Ja – vi har en lidenskapelig motorsportglede, og det «bobler over» av og til. Heldigvis har de fleste av oss evnen til å se når det er passende å si «unnskyld» og gå videre i livet. Noen få av oss har ikke den evnen og her må vi andre hjelpe til. Så raskt som mulig bringe partene sammen og «lufte-ut». Vi gjør alle feil. Det er helt umulig å unngå feil i en så kompleks og lidenskapelig motorsport-organisasjon som vår. Det uheldige er når «ufeilbare» personer kommer i ledende posisjoner. Tidligere strategi har vært «å tie-ihjel» til det går over. Prisen for dette betaler vi i dag. Nedskriving av store verdier må tas, ikke bare i årsregnskapet. De største tapene kommer i form av redusert omdømme. Derfor var jeg stolt over at forbundsstyret i fjor vedtok å sende skriftlig beklagelse til de fornærmede i alle de gamle varselsakene. Vi «på toppen» tok et samlet oppgjør med dårlig «kommunikasjonskultur». Noen av de fornærmede hadde falt i «unåde på livstid», og kunne nå begynne å reise seg igjen og ta del av vår motorsportglede. Vi har fortsatt utfordringer. Profilerte idrettsutøvere må fortsatt sperre «kommentarfeltet» i sine kanaler på sosiale medier. Det er alt for mange usaklige kommentarer og karakteristikker, som ødelegger for våre utøveres sponsormuligheter.

Forbundsstyrets viktigste rolle er å arbeide for våre verdier, uhildet og saklig kommunikasjon og prosesser. Varslinger og dårlig kommunikasjonskultur gir oss bare tapere. Nå er tiden overmoden for å utvikle oss selv til å bli vinnere. Vi er en interesseorganisasjon som skal fremme vår egne medlemmers interesser. Vår felles visjon er «Motorsportglede til folket!». For å lykkes tror jeg må bli flinkere til å vise større grad av ydmyket. Jeg tror vi har behov for en kampanje som gjør oss flinkere til si «unnskyld» til hverandre. UNNSKYLD, kjære motorsportvenner – det er aldri for seint.

Per Velde

Utvikling krever teamwork på alle plan!

Kilde: www.teamworkandleadership.com

Først ønsker jeg å takke – motorsportmiljøet og tillitsvalgte i klubber og grener for den tillit jeg fikk både før og under tinget.  Jeg var i ferd med å trekke mitt kandidatur da jeg ble sterkt oppfordret til å stå løpet ut. Jeg ønsker også å takke mine motkandidater for «fair race». Særlig Tor Linnerud, som har bidratt med gode og åpne samtaler helt siden i fjor høst. Tor er en betydelig ressurs for vårt forbud som jeg håper å ha et godt samarbeid med framover.  Jeg håper også Bjørgulf Sverdrup Lund vil bidra med sitt engasjement for motorsporten framover, særlig på politisk nivå. Vi er nødt vil å være samlet om vi skal lykkes framover.

Teamwork på alle plan – Forbundstinget opplevde mange som et gjennomslag for medlemmenes interesser. Ønsker vi endring og utvikling må også være villig til å endre også oss selv. Vi er et av Norges største idrettsfelleskap med 36.000 medlemmer. Utvikling krever «teamwork» på alle plan.  I forbundstinget ble det dessverre mye fokus på «regelstyring» og lite perspektiver om framtidens ambisjoner og utfordringer. Samtidig var det et mindretall som ble meget skuffet og bekymret. Jeg merket meg særlig tilbakemeldingen fra båtsportmiljøet etter et av mine innlegg. Kritikken var berettiget og den tar jeg til etterretning og noter den i min «lærebok». I konkurranser kan det bli tøffere enn man selv ønsker – også i politiske konkurranser. Nå er det «politiske heatet» over, og fokuset må rettes mot våre virkelige oppgaver – arbeidet med å utvikle våre idretter, forbund og rammebetingelser.

Hele forbundet – For meg er det en selvfølge at forbundsstyret utøver god ledelse for hele forbundet, alle seksjoner, alle grener, alle tillitsvalgte, alle klubber og alle utøvere.  Beslutninger for en idrett skal ikke tas på bekostning av en annen idrett. Personlig vil være spesielt interessert i å lytte til mindretallet ved siste forbundsting. Vi kan ikke forvente å bli enige om alt, men vi må gjøre vårt beste for å drøfte oss fram til gode løsninger. Motorsporten og vårt forbund eies av våre medlemmer og da har alle rett til å bli hørt og oppleve flest mulig fordeler som medlem av vårt fellesskap. Det oppfatter jeg også er i samsvar med hva vi besluttet på tinget om å gjennomføre en grundig strategiprosess.

Strategiprosess – I første styremøte vil vi allerede starte planleggingen av strategiprosessen som ble besluttet på tinget. Tinget besluttet følgende:

1) Nytt forbundsstyre skal gjennomføre en grundig strategisk analyse av utvikling og trender innenfor alle områder som kan påvirke utvikling av forbundets idretter i et 10-års perspektiv. Det skal også kartlegges utvikling av forbundets medlemsmasse, lisenser, løpsdeltakelse, økonomi, og annen relevant intern informasjon. Resultatene skal sendes på høring til klubbene.

2) Representanter fra klubbene skal inviteres til strategiseminar i hver av forbundets seks regioner, hvor resultatene skal presenteres og utfordringer drøftes. Innspill og forventninger fra klubbene skal kartlegges.

3) Seksjonsstyrene skal tilsvarende drøfte utfordringer og samle innspill i sine organer og grener.

4) Basert på resultater og innspill skal forbundsstyret utarbeide et revidert idrettspolitisk dokument (IPD) for perioden 2017 – 2021. Disposisjon og tema skal baseres på tilsvarende IPD i NIF. Om nødvendig skal også organisasjonsmodell og lovnorm revideres.

5) Forbundsstyret skal innkalle til ekstraordinært forbundsting i henhold til NMF-lov § 20, hvor forbundsstyret skal framlegge for vedtak revidert idrettspolitisk dokument (IPD), og eventuelt revidert organisasjonsmodell og revidert lovnorm. Ekstraordinært forbundsting skal arrangeres kostnadseffektivt i forbindelse med motorsportkonferansen november 2017 (jmf. NMF-lov § 28).

Første forbundsstyremøte er 4. mai – da skal styret først formelt konstitueres og bli kjent med hverandre. Lederteamet må finne felles plattform for samarbeid og ledelse. Et samlet forbundsstyre er også en forutsetning for å lykkes framover. Jeg ble valgt fordi jeg vil arbeide for at forbundsstyret skal ha fokus på tema og overføringsverdier mellom seksjonene. Legge til rette for at eksterne og interne rammebetingelser blir best mulig for at våre seksjoner best kan lykkes med å utvikle våre særidretter. Det er primært i særidrettene våre medlemmer har sine interesser. I tillegg til dette må forbundsstyret få oversikt over alle formelle forpliktelser, vårt arbeidsgiveransvar for alle ansatte, eksterne avtaler og økonomi. Dette vil også inkludere et tema vi vet flere tillitsvalgte er opptatt av – utstående reiseoppgjør og andre utlegg.

Takker alle som har fulgt min blogg – forbundsstyret konstitueres 4. mai!