Er dette idrettsdemokrati?

Norges Motorsportforbund (NMF) må være det eneste særidrettsforbundet under Norges Idrettsforbund som kan ledes av et flertall av styremedlemmer som ikke er valgt av forbundstinget, organisasjonens øverste organ.

Det er helt spesielt at fire seksjonsstyreledere valgt av seksjonsårsmøtene, kan styre hele forbundet sammen med et mindretall av tingvalgte forbundsstyremedlemmer. I dagens situasjon med ekstraordinært ting, er det et faktum at de 7 tingvalgte styremedlemmene i forbundsstyret er i mindretall i styringen av forbundet. Forbundet ledes i dag av en allianse mellom de fire seksjonsstyrelederne og tre visepresidenter. En allianse som har ført fram til vedtak om ekstraordinært forbundsting og seksjonsårsmøter, med nyvalg av rundt 60 tillitsvalgte, den 4. og 5. mai 2019.

Det er interessant om våre medlemmer vil akseptere dette? Det er også interessant hvor lenge Norges Idrettsforbund (NIF) kan akseptere en slik situasjon?

Norges Motorsportforbund er en «frivillig» idrettsorganisasjon, men har likevel en «profesjonell» organisasjon med samme ansvar og plikter som en hvilken som helst virksomhet eller selskap. Herunder ansvar for at all aktivitet følger norsk lov, ansvar som arbeidsgiver for alle ansatte, ansvar for at alle inngåtte avtaler og forpliktelser overholdes, o.l. Dette ansvaret ligger på forbundsstyret som et kollegialt beslutningsorgan. Hvert enkelt tingvalgt styremedlem kan komme i et rettslig ansvar og komme i et økonomisk erstatningsansvar for uforsvarlig forvaltningen av forbundet og medlemmenes verdier. Det kan stilles spørsmål om seksjonsstyrelederene bærer samme ansvar? Seksjonsstyrene er en del av den «frivillig» og utførende delen av idrettsorganisasjonen, og har ikke et slikt personlig ansvar. Mange glemmer dette!

Ansvar for daglig ledelse delegeres fra forbundsstyret gjennom fullmakt i NMF’s lov (§29) til generalsekretæren, som ansetter riktig personell og utøver daglig arbeidsledelse. Derfor er det ingen andre enn forbundsstyret som kan «instruere» generalsekretæren og administrasjonen. Mange glemmer også dette! Seksjonsstyrene kan ikke «instruere» generalsekretæren eller andre i administrasjonen. Administrasjonen skal naturligvis bistå seksjonsstyret og grenlederene i å utføre sine oppgaver som frivillig tillitsvalgte.

Et eksempel fra i år – utøverne på motocrosslandslaget sa opp sine plasser og begrunnet dette med forbundet har brutt deres utøverkontrakter. Hvis administrasjonen ikke klarer å løse konflikten blir dette en sak for forbundsstyret. Seksjonsstyret og grenlederene har ingen formell rolle i avtaler som er inngås mellom administrasjonen og landslagene eller eventuelt eksterne parter.

NMF organiserer hele 19 idrettsgrener, og er kanskje et av de mest komplekse fleridretts- /særforbundene i norsk idrett, med et forbundsstyre, fire seksjonstyrer, en administrasjon. I tillegg til å være medlem av NIF og tre internasjonale idrettsforbund. Det er derfor viktig med klare styringslinjer som ikke skaper lojalitetskonflikter for forbundsstyrets medlemmer. La oss se nærmere på denne kompleksiteten.

Forbundsstyret består av totalt 11 personer, 7 tingvalgte medlemmer og fire årsmøtevalgte medlemmer (seksjonstyrelederne). Alle med en stemme hver. Forbundet styres gjennom flertallsvedtak. Sitat fra NMFs lov § 21: «(2) Forbundsstyret består av president og visepresidenter for særidrettene samt eventuelle grener omfattet av § 18.j.6, valgt på forbundstinget. I tillegg består forbundsstyret av en valgt seksjonsleder fra hver av forbundets særidretter/seksjoner, valgt på seksjonsårsmøter for særidrettene. Det velges også personlige varamedlemmer for disse på seksjonsårsmøtene».

Seksjonsårsmøtene er underliggende organ under forbundsstyret, og har begrenset myndighet, § 22 (Seksjonsårsmøter): «(6) Seksjonsårsmøtet behandler ikke lovsaker og kan ikke behandle spørsmål av overordnet organisatorisk karakter som tilknytning til internasjonale forbund, NIF og NMF. Behandling av idrettslige forhold og valg skal være seksjonsårsmøtets hovedoppgaver».

Forbundstinget behandlet NMF’s lov i 2007 med omfattende endringer. I følge tidligere generalsekretær ble loven sendt over til NIF uten at det ble gitt noen tilbakemelding. Senere lovendringer er blitt skriftlig bekreftet godkjent, men det finnes ikke dokumentasjon på at loven i sin helhet er godkjent. Det begynner etterhvert å bli åpenbart at NMF’s lov ikke ble evaluert/godkjent av NIF i sin helhet i 2007. Dette er tema som har opptatt medlemmene våre, og har skapt debatt på ting og årsmøter i flere år. Mange har forsøkt å få NIF å vurdere dette i årenes løp, uten at dette er blitt gjort.

Spørsmålet om «stemmerett» i forbundsstyret for seksjonsstyrelederne kan fort skape en lojalitetskonflikt. En seksjonsstyreleder skal delta i behandlingen av saker i forbundsstyret som kanskje ikke er optimalt for egen seksjon, mens forbundsstyret har plikt å ivareta helheten. Stemmerett til seksjonsstyrelederne er ikke i tråd med NIF’s lovnorm, som sier at styremedlemmene i særforbundene skal være årsmøte/tingvalgte. Dette ble senest drøftet i forbundsstyret 18.11.2018, like etter seksjonsårmøtene. Da var det full enighet i forbundsstyret at spørsmålet skulle på ny stilles til NIF. Etter mange purringer, venter vi fortsatt på en vurdering.

NIF’s lovutvalg behandlet en sak av nærliggende tema 10.09.2018, sak 05/18: «Om et tingvalgt organ kan supplere seg selv og ev. andre tingvalgte organer». NIF-administrasjonen hadde bedt lovutvalget vurdere om et særforbund kan ha bestemmelser i egen lov om at forbundsstyret kan supplere seg selv med styremedlemmer og/eller supplere andre tingvalgte organer.

Lovutvalget uttalte følgende: «Valgte tillitsverv i et organisasjonsledds styre, og andre årsmøte-/tingvalgte organer, kan etter NIFs lov bare velges på årsmøter/ting. Et organisasjonsledd kan ikke selv beslutte å ha egne bestemmelser som gir styret eller andre tingvalgte organer anledning til å supplere seg selv».

Uttalelsen gir god grunn får å tro at da kan seksjonsstyrelederne heller ikke ha stemmerett i forbundsstyret. NIF’s juridisk avdeling uttalte likevel følgende i etterkant av behandlingen: «Temaet for lovutvalget var kun suppleringsvalg, og må forstås i lys av dette. Uttalelsen omhandler ikke spørsmålet om seksjonsledere kan ha plass i forbundsstyret selv om de ikke er valgt på forbundstinget».

Dette har nå utviklet seg til å bli en helt spesiell situasjon, hvor NMF er kommet «i spill» hvor en allianse med de fire seksjonsstyrelederene og et mindretall av de 7 tingvalgte visepresidentene i forbundsstyret styrer forbundet. Det blir enda mer spesielt når en ekstern mentor, utnevnt av NIF støtter denne alliansen. NIF kan ikke holdes ansvarlig for den situasjonen som har oppstått i Norges Motorsportforbund. Likevel, denne spesielle formen for demokratisk styring bør NIF ta stilling til, og våre medlemmer må drøfte om dette er idrettsdemokrati?

Én kommentar til “Er dette idrettsdemokrati?”

  1. Hei Per. Du er inne på noe vesentlig her. Situasjonen blir jo ikke bedre av den infoen som dukker opp om dagen hvor GS tydelig tar et politisk standpunkt. Må bare berømme Inger Maries alternative innstilling til valgkomiteens flertallsinstilling. Uredd og grundig . Fortsatt god påske til deg óg din familie. Hilsen Asbjørn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *