NIFs domsutvalg har besluttet oppnevning av forsvarer

NIFs domsutvalg har besluttet oppnevning av forsvarer

I påtalen mot meg uttrykker NIF at saken har prinsipiell betydning for norsk idrett, NIF mener en avgjørelse i domsutvalget kan bli retningsgivende for hvordan særforbund og idrettskretser veileder sine medlemmer. Domsutvalget var heldigvis enig i at saken kan ha flere prinsipielle sider, og nevner grensegang mellom rolleutøvelse, argumentasjon, varsling, m.m., i forhold til idrettens regelverk. Domsutvalget nevner også ulikt «styrkeforhold» mellom partene. Samlet utgjør dette momenter hvor Domsutvalget har kommet fram til at det foreligger «særlig grunner» for å oppnevne og bekoste forsvarer på NIFs regning, jmf. NIFs lov § 11-14 (2).
(For informasjon om påtalen se NIFs påtale)

Hvis jeg måtte bekoste forsvarer selv ville jeg fort blitt tvunget til å avstå å forsvare meg når saken kommer opp til behandling. Etter drøfting med et par advokater var konklusjonen at saksprosessen ville bli omfattende. NIF har leiet inn en skarpskodd ekstern advokat og påtalen er på hele 111 sider. Saksomkostningene vil kunne komme opp i flere hundre tusen kroner. For meg personlig ville prisen for denne kampen om rettssikkerhet for varslerne bli for høy. Hadde NIF fulgt sine egne rutiner for varslinger, ville denne saken kunne være løst uten kostnader, hvis jeg bare hadde blitt gitt anledning til å avgi forklaring. I stedet har NIF dessverre valgt en konfliktfullt tilnærming, uten forsøk på dialog.

Fra min side er også de prinsipielle sidene i saken mange og viktige. Jeg håper at saken kan endre hvordan norsk idrett håndterer varsler mot personer i ledende posisjoner. Mange varslere har erfart at de blir «tiet-i-hjel», eller utsatt for «gjengjeldelser». Gjengjeldelser er forbud etter Arbeidsmiljøloven, men loven gjelder bare for ansatte i norsk idrett. Tillitsvalgte og utøvere har ikke tilsvarende rettsvern. Jeg håper også at saken kan skjerpe personopplysningssikkerheten, og forhindre at norsk idrett misbruker personopplysninger for å sverte meningsmotstandere. Jeg håper også å få belyst hvordan NIF i dag forsøker å benytte sin «makt» til å gripe inn i personalsaker og arbeidsgiveransvaret i juridisk selvstendige særforbund. Saken kan også sette en ny norm for ytringsfrihet, også i relasjon til menneskerettighetene. Dom i saken kan derfor få betydning for svært mange i norsk idrett.

Domsutvalget har brukt lang tid på å vurdere muligheten for å oppnevne forsvarer. Bakgrunnen er at Idrettsstyret i NIF vedtok en midlertidig lovendring 16. mai i år. Idrettsstyret la inn en bestemmelse hvor oppnevning av forsvarer skulle «behovsprøves» ut fra inntekten og formuen til den påtalte. Det var uklart om den nye lovteksten kunne forståes slik at hvis årlig inntekt til påtalte var høyere enn 245.000 kroner kunne ikke NIF bekoste forsvarer. Domsutvalget kom heldigvis fram til en annen konklusjon.

Idrettsstyret har hjemmel til å tilpasse NIFs lov slik at straffebestemmelsene til enhver tid samsvarer det internasjonale Anti-dopingregelverket. Slike midlertidige lovendringer gjelder bare fram til neste idrettsting for endelig godkjenning. Idrettstinget ble avholdt i mai i år. Jeg har forespurt noen delegater som deltok på idrettstinget, og det viser seg at ingen av dem har registrert at de deltok i avstemmingen av denne lovendringen. Det er egentlig ikke så rart, fordi lovendringen stod ikke på sakslisten, og ble heller ikke presentert for idrettstinget. Heller ikke dokumentasjon fulgte etablert praksis for å opplyse om lovendringer. Det andre problemet er at det ikke er funnet spor av en slik «behovsprøving» i «World Anti-Doping Code 2021». Domsutvalget har ikke gått inn i disse forutsetningene, men forutsetter at lovendringen er gyldig, og kommet fram til at behovsprøving ikke gjelder salær til forsvarer, tolk og sakkyndig. Domsutvalgets beslutning forstås derimot slik at «andre kostnader» dekkes ikke.

Fram til nå har det påløpt rundt 90.000 kroner i juridisk bistand. Jeg er derfor uendelig takknemlig for den økonomiske «spleisen» på 60.000 kroner fra hele 114 givere. Jeg håper og tror at saksomkostningene samlet sett vil gå i balanse. Uten spleisen ville jeg ha trukket meg fra denne kampen om bedre rettssikkerhet, personvern og ytringsfrihet i norsk idrett. Tusen hjertelig takk for støtten. Jeg skal gjøre mitt beste for å holde full åpenhet om prosessen. Fristen for mitt tilsvar er utsatt to ganger, og er nå satt til 20. oktober.