Fjoråret var et krevende år. Vi var klar med ny visjon «Motorsportglede til folket» like før «Me-too kampanjen» tente et håp om at tidligere klager ville bli gitt en bedre behandling enn det som tidligere var erfart. Flere år med krevende arbeidsmiljø toppet seg, og utløste en handlingsplikt for både forbundsstyre og generalsekretær. Ikke nok med det. Revisor hadde også over flere år påpekt svak økonomiske styring. Forbundsstyret og (daværende) generalsekretær måtte igangsette tiltak.
Ansvarlig ledelse av endringsprosessene må fortsette framover. I regnskapsåret 2018 har det påløpt betydelige ekstraordinære kostnader og nedskrivinger av verdier. Innværende år vil det også påløpe ytterligere ekstraordinære kostnader.
I fjor ble det behandlet over 20 varselsaker og bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte og medarbeidere. De fleste fra perioden 2012-2014, men også noen av nyere dato. Heldigvis ingen med seksuell karakter. Forbundsstyret valgt meg og to styremedlemmer til å være saksbehandlere. 2018 ble «et lærerikt år», og gav en ubehagelig innsikt i gamle historier. Historier som de aller fleste av oss heldigvis ikke er en del av, men som vi likevel må bære byrden av fordi «historiene» lever fortsatt i depotene. Dette påvirker også vårt omdømme og reduserer gode sponsormulighet. Når jeg ble forespurt om å stille som presidentkandidat i 2017, ble jeg fortalt disse «historiene». Jeg tenkte at «historie-er-historie», og som ny president «uten historie» kunne jeg fokusere framover. Derfor gikk jeg til valg «på framtiden – ikke på historien» og lovet å prioritere virksomhetsledelse foran politisk ledelse. I dag innser jeg at jeg var naiv. Det er bare vi som var saksbehandlere som kjenner innholdet av varselsakene, og vår innsikt er taushetsbelagt. Forbundsstyret kjenner kun til «overskriftene», ikke identiteter på personer. Etter beste evne har vi forsøkt å følge idrettens retningslinjer for behandling av varselsaker, samtidig balansere mot medlemmenes behov for innsyn og vår ambisjon om «åpenhet». En svært krevende balanse mot klare grenser i personopplysningsloven og GDPR-reglene.
Det jeg kan fortelle om disse «historiene» er at de har ikke oppstått tilfeldig. Noen er blitt så kraftig fornærmet at de har forlatt idretten, eller byttet idrett. Det er et klart mønster, og jeg blir trist når jeg ser at de aller fleste hendelsene kunne blitt løst der og da med et «unnskyld!». I hovedsak handler sakene om mangel på «god folkeskikk». På organisasjonsnivå er det mangelfull eller manglende saksbehandling. Ja – vi har en lidenskapelig motorsportglede, og det «bobler over» av og til. Heldigvis har de fleste av oss evnen til å se når det er passende å si «unnskyld» og gå videre i livet. Noen få av oss har ikke den evnen og her må vi andre hjelpe til. Så raskt som mulig bringe partene sammen og «lufte-ut». Vi gjør alle feil. Det er helt umulig å unngå feil i en så kompleks og lidenskapelig motorsport-organisasjon som vår. Det uheldige er når «ufeilbare» personer kommer i ledende posisjoner. Tidligere strategi har vært «å tie-ihjel» til det går over. Prisen for dette betaler vi i dag. Nedskriving av store verdier må tas, ikke bare i årsregnskapet. De største tapene kommer i form av redusert omdømme. Derfor var jeg stolt over at forbundsstyret i fjor vedtok å sende skriftlig beklagelse til de fornærmede i alle de gamle varselsakene. Vi «på toppen» tok et samlet oppgjør med dårlig «kommunikasjonskultur». Noen av de fornærmede hadde falt i «unåde på livstid», og kunne nå begynne å reise seg igjen og ta del av vår motorsportglede. Vi har fortsatt utfordringer. Profilerte idrettsutøvere må fortsatt sperre «kommentarfeltet» i sine kanaler på sosiale medier. Det er alt for mange usaklige kommentarer og karakteristikker, som ødelegger for våre utøveres sponsormuligheter.
Forbundsstyrets viktigste rolle er å arbeide for våre verdier, uhildet og saklig kommunikasjon og prosesser. Varslinger og dårlig kommunikasjonskultur gir oss bare tapere. Nå er tiden overmoden for å utvikle oss selv til å bli vinnere. Vi er en interesseorganisasjon som skal fremme vår egne medlemmers interesser. Vår felles visjon er «Motorsportglede til folket!». For å lykkes tror jeg må bli flinkere til å vise større grad av ydmyket. Jeg tror vi har behov for en kampanje som gjør oss flinkere til si «unnskyld» til hverandre. UNNSKYLD, kjære motorsportvenner – det er aldri for seint.
Per Velde